fredag 22. april 2016

Fire år pakket sammen i esker

Untitled
Untitled
Jeg sitter i stua og ser meg rundt. Jeg er omringet av flytteesker, poser og rot. Flytterot. Jeg har akkurat stått opp. Våknet av sola som tittet inn gjennom vinduet mitt, men dro meg ut av senga fordi den tomme magen klaget høylytt. Men i stedet for å faktisk lage meg frokost, satte jeg på litt kaffe og smøyg meg opp i sofaen, dro fram laptop'en og begynte å skrive, mens jeg så meg rundt i stua og tenker på alt som har skjedd her, alle folkene som har sittet her med meg i denne stua, alle menneskene som har kommet og gått i løpet av de fire årene jeg har bodd her. Disse fire årene hvor dette har vært mitt hjem og alt det måtte inneholde. Det er her vi har festet. Hvor mange øl har ikke blitt drukket under dette taket? Det er her jeg har grått i stillhet, alene, når hjertet har vært tungt og verden har vært mørk, over gutter som sårer eller situasjoner som da føltes helt håpløse. Det er her, under dette taket, i tryggheten til disse veggene, jeg har ledd, sammen med fine folk som letter vonde hjerter. Det er her jeg har bodd mens jeg har forelsket meg, fått hjertet mitt knust og så forelsket meg igjen. Og igjen og igjen. Det er her i denne stua de nærmeste vennene mine har sittet, gang på gang på gang, for så å aldri komme tilbake, hvor de ikke lenger var mine nærmeste venner, men ble fjerne bekjente, til slutt fremmede, samtidig som fremmede folk har blitt bekjente og disse nye bekjente har etterhvert blitt mine nærmeste. Det er her jeg har bodd disse fire siste årene og det har inneholdt så mye og så lite på en og samme gang. Fire år har gått utrolig fort og livet har gjort hva det pleier å gjøre, å forandre seg og her sitter jeg nå og jeg kan ikke tro at jeg var den jenta jeg var da jeg flyttet inn, og jeg kan ikke tro at jeg har blitt den personen jeg nå er, her jeg sitter fire år etter og alt rundt meg er pakket ned i Clas Ohlson-esker som neste fredag skal flyttes inn i ny leilighet, en leilighet som kommer til å oppleve minst like mye som denne her og hvem vet, kanskje jeg ikke kommer til å tro hvem jeg har blitt når jeg flytter ut derfra eller hvem jeg var da jeg flyttet inn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar